Editing Nynorsk (section)

==Word forms compared with Bokmål Norwegian==

Many words in Nynorsk are similar to their equivalents in Bokmål, with differing form, for example:

{| class="wikitable"
! width="15%" | Nynorsk
! width="25%" | Bokmål
! width="50%" | other dialect forms
! width="10%" | English
|-
| ''eg''
| ''jeg''
| ''eg'', ''æg'', ''e'', ''æ'', ''ei'', ''i'', ''je'', ''jæ'' 
| I
|-
| ''ikkje''
| ''ikke''
| ''ikkje'', ''inte'', ''ente'', ''itte'', ''itj'', ''ikkji''
| not
|}

The distinction between Bokmål and Nynorsk is that while Bokmål has for the most part derived its forms from the written Danish language or the common Danish-Norwegian speech, Nynorsk has its orthographical standards from Aasen's reconstructed "base dialect", which are intended to represent the distinctive dialectical forms.
<!--YET TO TRANSLATE
==Nynorsk compared with Bokmål==
===Word forms===
Det man ofte først tenker på når man sammenligner nynorsk og bokmål er iøynefallende forskjeller som ordformene ''eg'' og ''ikkje'' kontra ''jeg'' og ''ikke''. Som mange slike frekvente ord finnes disse i mange varianter i dialektene, for eksempel ''e(g)''/''æ(g)'', ''(e)i'', ''je'' og ''ikkje'', ''inte''/''ente'', ''itt(e)''. Forskjellen mellom bokmål og nynorsk er at mens bokmål hovedsakelig har hentet formene fra det danske skriftspråket eller det dansk-norske talemålet, er det nynorske standardspråkets former hentet fra Aasens (re)konstruerte grunndialekt, og således ment å representere de forskjellige dialektformene.

Et eksempel er formene ''hovud'' og ''hode'' som i dialektene også kan hete ''håve'', ''hau(d)'', ''høvv'', ''huvvu'', ''huggu'', ''hue'' og flere. D-en er for det meste stum, bortsett fra i sunnmørsformen ''haud''. Vokalen ''o'' har ofte en åpen uttale, det vil si ''å'' eller ''ø'', og dette finner vi i formene den sørvestlandske ''håve'' og det trondheimske ''høvv''. En slik open ''o'' kan også bli til kort vokal som i ''høvv'', ''huvvu'' og ''huggu''. De to siste formene har beholdt endevokalen ''u'' og denne har påvirket o-en ved ''jevning''. Ellers kan trykklette endevokaler svekkes til ''e'' som i ''håve'' og østlandsformen ''hue'', eller forsvinne helt ([[apokope]]) som i ''høvv''. Videre er lang ''v'' i noen dialekter herdet til ''g'' som i ''huggu'', mens v-en i andre tilfeller er falt bort som i den sammentrekte formen ''hau(d)''. Bokmålsformen ''hode'' kommer på sin side direkte fra det dansk-norske [[koinéspråk]]et, trolig som et kompromiss mellom det danske ''hoved'' og det norske ''hue''. En annen side av saken er at både ''hode'' og andre former fra vårt største standardspråk nå sprer seg i dialektene, trolig på grunn av bokmålets dominans og prestisje.

Et annet eksempel er formene ''hol'' og ''hull''. Igjen har vi en open ''o'' som forklarer dialektformene ''hål'', ''høl'' og ''håll''. Bokmålsformen kommer på sin side fra den danske skriftformen (med den forskjellen at man i dansk rettskrivning forenkler doble konsonanter i slutten av ord: ''hullet'', men ''et hul'').-->